before it's too late

Palestina og Israel. En polarisert debatt med sedvanlig høy temperatur. En debatt hvor gode argumenter for den egne saken alltid er mulige å bekrefte med hjelp av historiske, eller andre, fakta. Der er alltid noe å grave frem som styrker den egne versjonen. (Ja, her har alle saker minimum to, og gjerne tre, sider.) Og alt man graver frem er som regel også korrekt og uomtvistelig. Mens annet fordunkles over tid, eller hvor vitner og dokumentasjon er ikkeeksisterende – og her blir det som regel fritt frem for egne tolkninger og versjoner. Som også, i hvert fall for en selv, blir uomtvistelige og korrekte.

Så er der håp for fremtiden? La meg tro det. Kall meg gjerne naiv. Men jeg har et håp.
Et håp som kan realiseres basert på at partene får et realistisk eget ansvar for sin fremtid, innenfor rammer som bygger på annet en å gi, ta og få. Nemlig respekt og at man (folk og individer) er viktig/betyr noe. Det vi definitivt ikke trenger er noen form for formynderi fra ”verdenssamfunnets” side. Det har denne regionen hatt mer enn nok av opp gjennom historien.

Og med tanke på at ingen av partene noen gang kommer til å/kan realisere et modus vivendi som er akseptabelt for alle, må de få en utstrekt hånd. Ikke bare moralsk, økonomisk eller gjennom nye paragrafer. Men fysisk. Med en unik symbolverdi.

Forslag:
Vi flytter FN’s høykvarter fra New York til Jerusalem (dvs. pre-67-Jerusalem eller skaper et internasjonalt Jerusalem). Jerusalems symbolske betydning trenger vi ikke å debattere. Både sett ur et religiøst og historisk perspektiv er denne byen mer enn bare en by. Så i stedet for å fortsette historien med å tviste om hvem som er den rettmessige eieren av Jerusalem skaper vi et Jerusalem som, endelig, tilhører alle.

OK, det koster vel et par milliarder å flytte FN fra New York til Jerusalem, vi må finne en ny leieboer til huset i New York, delegater må gi opp penthouse-leligheter med utsikt over Central Park og USA mister et maktsymbol. Men tenk på den langsiktige gevinsten. Å investere for fremtiden, frihet og fred etc etc etc. Og gjøre det der hvor symbolikken og suksessen blir som størst. Med et FN som til slutt blir det det burde være. Enten et FN som betyr noe, eller ikke noe FN.